Mange opplever perioder med konsentrasjonsvansker, uro, glemsomhet, søvnproblemer eller problemer med å få hverdagen til å fungere. For noen er utfordringene så langvarige at de begynner å påvirke arbeid, studier, familie og sosialt liv.

Da kan en faglig vurdering være et viktig første steg. En privat utredning kan gi deg mulighet til å undersøke hva som ligger bak vanskene, og hva slags hjelp som kan være relevant.

Hva betyr en privat utredning?

En privat utredning innebærer at du får en faglig vurdering hos en privat helseaktør. Målet er ikke bare å se på ett enkelt symptom, men å forstå situasjonen som helhet.

Ved mistanke om ADHD kan det for eksempel være aktuelt å undersøke konsentrasjon, impulsivitet, uro, organisering og hvordan utfordringene påvirker hverdagen. Samtidig bør andre mulige forklaringer og eventuelle samtidige vansker vurderes.

Helsedirektoratet anbefaler at en ADHD utredning bygger på flere typer informasjon. Utviklingshistorie, symptomer, funksjon i ulike situasjoner, medisinsk historie og andre psykiske eller somatiske forhold kan være relevante deler av vurderingen.

Hvorfor vurderer noen en privat løsning?

Det finnes ulike grunner til at en person undersøker muligheten for en privat vurdering. Noen ønsker å få bedre oversikt over langvarige problemer. Andre har allerede forsøkt ulike tiltak uten å forstå hvorfor enkelte utfordringer fortsetter.

For enkelte kan det også være viktig å ha en konsultasjon som passer bedre med arbeid, studier eller familieliv. Hva som er riktig løsning, må vurderes individuelt.

En privat vurdering bør likevel ikke forstås som en rask vei til en bestemt diagnose. En seriøs utredning skal være grundig og bygge på relevant informasjon.

ADHD handler om mer enn konsentrasjon

ADHD forbindes ofte med problemer med oppmerksomhet, men tilstanden kan komme til uttrykk på flere måter. Helsenorge beskriver blant annet uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet som sentrale symptomer. Hos voksne kan også vansker med planlegging og andre eksekutive funksjoner være fremtredende.

En person kan for eksempel bruke mye tid på å starte oppgaver, glemme avtaler eller ha vansker med å prioritere. En annen kan oppleve rastløshet, impulsive beslutninger eller problemer med å holde oversikt over flere oppgaver samtidig.

Det er samtidig viktig å huske at slike utfordringer også kan forekomme hos personer som ikke har ADHD. Derfor kan man ikke konkludere ut fra noen få symptomer alene.

Hvordan foregår en ADHD vurdering?

En grundig vurdering starter vanligvis med en samtale. Her kan du fortelle om hva du opplever, hvor lenge problemene har vært til stede, og hvordan de påvirker hverdagen.

Det kan også være relevant å snakke om oppvekst, skolegang, arbeid, relasjoner, søvn, fysisk helse og tidligere psykiske utfordringer.

For voksne kan informasjon fra barndommen være særlig viktig. Helsedirektoratet anbefaler blant annet å undersøke utviklingshistorie, tidligere fungering og hvordan symptomer har vist seg over tid.

Spørreskjemaer kan brukes som en del av kartleggingen, men de bør ikke stå alene. Det finnes ingen enkelt test som kan bekrefte eller avkrefte ADHD. Helsenorge understreker at diagnosen bygger på en samlet vurdering.

Funksjon i hverdagen er viktig

Et sentralt spørsmål er ikke bare hvilke symptomer du kjenner igjen, men hvordan de faktisk påvirker livet ditt.

Har du vansker med å gjennomføre oppgaver på jobb? Blir studier vanskelig fordi det er krevende å organisere tiden? Glemmer du avtaler eller oppgaver selv når du prøver å være strukturert? Opplever du konflikter fordi impulsivitet eller manglende oversikt skaper problemer?

Slike eksempler kan hjelpe fagpersonen med å forstå hvordan utfordringene viser seg i praksis.

Helsedirektoratet anbefaler å vurdere symptomer og fungering på ulike arenaer og samtidig se etter andre mulige forklaringer eller samtidige tilstander.

Hva skjer etter vurderingen?

Når kartleggingen er ferdig, skal informasjonen vurderes samlet. Resultatet kan være at kriteriene for en diagnose er oppfylt. Det kan også være at andre forhold forklarer utfordringene bedre, eller at det finnes flere forhold som bør følges opp.

En utredning handler derfor ikke bare om å finne en diagnose. Den kan også bidra til bedre forståelse av egne styrker, utfordringer og behov for videre hjelp.

Videre oppfølging kan variere fra person til person. Noen kan ha behov for behandling, mens andre først og fremst trenger råd, tilrettelegging eller videre vurdering.

Hva kan du gjøre før en konsultasjon?

Det kan være nyttig å skrive ned noen konkrete eksempler fra hverdagen før timen. Tenk gjerne på situasjoner der du opplever størst problemer med konsentrasjon, organisering, impulsivitet, uro eller gjennomføring.

Gamle skoleopplysninger, tidligere vurderinger eller annen relevant dokumentasjon kan også være nyttig dersom dette finnes.

Prøv samtidig å beskrive både utfordringer og det som fungerer godt. Helsedirektoratet fremhever at en bred vurdering også bør ta hensyn til personens styrker og interesser.

Hvor kan du finne mer informasjon?

Det finnes flere ressurser som kan hjelpe deg med å forstå hvordan en vurdering kan organiseres. Du kan lese om ulike sider ved en individuell helsevurdering, få mer informasjon om hvordan ADHD kartlegges, og undersøke praktiske spørsmål knyttet til tjenester i Oslo.

Det finnes også informasjon om psykiatriske tjenester, private konsultasjoner og ulike former for ADHD vurdering. Slike ressurser kan være nyttige når du ønsker å sammenligne informasjon før du tar kontakt med en fagperson.

Vanlige spørsmål

Kan en privat vurdering gi en ADHD diagnose?

Det avhenger av hvem som gjennomfører vurderingen, hvilken kompetanse fagpersonen har og hva den samlede kartleggingen viser. En diagnose skal bygge på en faglig helhetsvurdering.

Er spørreskjema nok?

Nei. Spørreskjema kan være nyttige, men bør ses sammen med samtaler, utviklingshistorie, funksjon og annen relevant informasjon.

Gjelder ADHD bare barn?

Nei. ADHD kan også forekomme hos voksne, og symptomer kan fortsette fra barndommen og inn i voksen alder. Hvordan symptomene viser seg, kan imidlertid endre seg over tid.

Hva hvis jeg ikke får en ADHD diagnose?

En vurdering kan fortsatt være nyttig. Den kan bidra til å undersøke andre mulige forklaringer og gi bedre grunnlag for videre hjelp.

En grundig vurdering kan gi større oversikt

Når utfordringer har vart lenge, kan det være vanskelig å vite hva som skyldes stress, livssituasjon, søvn, psykiske vansker eller andre forhold. En faglig vurdering kan bidra til å sette erfaringene inn i en større sammenheng.

For personer som vurderer ADHD, er det særlig viktig at vurderingen ser på symptomer over tid, fungering i forskjellige situasjoner og mulige alternative eller samtidige forklaringer. På den måten kan videre oppfølging i større grad tilpasses den enkelte.